Denne publiseringen er arkivert under:
Hjemmeside høydepunkter,
Intervjuer så vel som kolonner
av Roger Ash
Denne spalten kommer til å se på en historie i DCs Action Comics #900 samt brouhahaen den gyte forrige uke. Hvis du ikke har sjekket ut problemet eller hørt om kontroversen rundt det, kan du tenke på dette en spoilervarsel!
Action Comics #900
I en novelle i Action Comics #900 av forfatter David S. Goyer med Art av Miguel Sepulveda, konsulterer Superman med presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver for å forklare hvorfor han deltok i en demonstrasjon i Iran. Supermann forklarer at han utøvde retten til å delta i en avslappet demonstrasjon. Rådgiveren uttaler at folk tror at han var der på presidentens vegne, og som ikke har utløst ingen slutt på problemer. Superman er enig i så vel som at det er grunnen til at han kommer til å gi avkall på sitt amerikanske statsborgerskap. Den metoden hans handlinger kan bare knyttes til ham, samt gjøre ham mer global.
Fox News, så vel som andre nyhetssteder, fikk tak i historien så vel som med den. Selv om jeg ikke er tilhenger av Fox News, kan jeg i denne situasjonen forstå hvor forargelsen kommer fra siden dette ikke virker som noe Superman ville gjort. Som sådan smaker det av en gimmick.
Det virker som om en av de viktigste metodene DC så vel som Marvel har trukket besøkende i nylig, har vært gimmick -historier; Superman bestemmer seg for å gå over hele landet, og bestemmer seg for å ende opp med å være leder for hånden, vanlige tegneserier, samt uendelige hendelser. Oppføringen fortsetter så vel som på. Årsaken til at jeg tenker på disse gimmikkene er siden de er utviklet rundt en forekomst i stedet for karakterene selv. Det er ikke for å si at hver gimmick -historie er dårlig. De er ikke. Et eksempel fra nyere historie som ble gjort bra var Captain Americas død. Det var gimmick av Steve Rogers som ble skutt som produserte en pigg i salg da besøkende ønsket å oppdage ut hva som foregikk. I tillegg til at en rekke av de besøkende stakk rundt siden det som overholdt var sterke, karakterdrevne historier.
Men i disse dager ser det ut til at gimmicks fører til flere gimmicks; hjem til m å beleiret til mørk regjering; Superman bruker et år på New Krypton, går over hele landet, samt tar avstand fra statsborgerskapet hans (som ser ut til å angre funksjonen til den forrige historien). Jeg er sikker på at du kan tro på andre. Problemet mitt med dette er når historiene endte opp med å bli gimmick-drevet, og karakterene endte ofte opp med å bli grunne og oppføre seg i metoder i strid med nøyaktig hvordan de har opptrådt i mange år (til og med tiår) siden de må handle den metoden for historien til å fungere. Min tro er at karakter skal drive historien, ikke den andre metoden rundt.
Wonder Lady av George Perez
La meg gi deg et eksempel eller to av karakterdrevne historier som har hatt stor innvirkning. Min foretrukne løp på spørsmål dame ble gjort av George Perez. Det han gjorde var å ta en del av hvem hun var i tillegg til å forsterke det. Hun hadde alltid vært koblet til gresk mytologi. Hvorfor ikke rampe den forbindelsen opp så vel som å se hvor den fører? Det førte til en interessant serie som fikk folk til å snakke i tillegg til å lese, samt forble tro mot hvem som spurte damen var.
Walter Simonson koblet Thor mer nøye med sine mytologiske røtter, så vel som på samme måte stilte spørsmålet: “Hva om noen andre [fortjener] Thors kraft?” Fra det forutsetningen kom beta -ray -utgifter, så vel som en av de mest ære som er i tankene av Thor noensinne. Disse eksemplene viser nøyaktig hvordan du kan produsere glede rundt en karakter mens du holder deg tro mot røttene deres.
I mitt nylige intervju med Mark Waid om Daredevil nr. 1 ga han dette spennende antydningen til hva som skulle finne i boka. “Et fokus på nøyaktig hvordan i vårt skjermfokuserte det 21. århundre, nøyaktig hvordan Matts krefter egentlig ikke er så nyttige som de var 15 år tilbake eller så-ikke i en tid der nesten alle kommuniserer via smarttelefon.” Det jeg liker med dette konseptet er at det er en naturlig bekymring å spørre, ga karakteren så vel som kreftene hans. Jeg er nysgjerrig på å se hvor han går med dette.
Så hvorfor føler jeg at denne Superman-historien er mer en gimmick så vel som mindre en karakterdrevet historie? Superman har for meg alltid gitt egnet til hva Amerika skal være. Han bruker kreftene sine for å hjelpe dem som er i nød, til å stå sammen med de svake mot de sterke, samt bekjempe undertrykkelse der han kan oppdage det. Jeg tror at hans engasjement i demonstrasjonen var fornuftig gitt hans tro. Han kan være fra en fremmed verden, men han ble økt fra ungdom av Jonathan samt Martha Kent med en sterk moralsk oppvekst, samt la oss takle det, et livssyn som er fast landlig amerikansk. Hans erfaringer i Metropolis kom definitivt fra en annen side av Amerika, men var imidlertid også amerikansk. Det er kjernen i hvem han er – han ser på liFe som amerikaner, ikke en fremmed. Å gi avkall på statsborgerskapet kommer ikke til å endre nøyaktig hvordan han ser på verden.
Han uttaler at det å gi avkall på statsborgerskapet ikke lenger knytte sine handlinger til USA. Han er klok tilstrekkelig til å forstå at det ikke er sant. Det er fremdeles mennesker som mener president Obama ikke ble født i USA til tross for at den lange typen hans fødselsattest ble løslatt. Hvis Superman mener at bare å si at han ikke er en amerikansk bosatt, vil overtale en diktator at han ikke har noen bånd til USA, har han en tro til å komme.
Han uttaler også at han er bosatt i verden, som om det er umulig å være bosatt i både USA og verden. Det er latterlig. Av programmet er det mulig å være både så vel som å tro ellers er trangsynt. Innbyggere i hver nasjon må også være verdens borgere. I tillegg til at alle trenger et sted for å telefonsamtalehuset, samt henge hatten. For Superman er det rasjonelle stedet å gjøre det i USA.
Og når han har muligheten til å stille opp det han mener, så vel som det han mener Amerika bør stå for, tar han den enkle metoden ut så vel som sier at han ikke er en amerikansk bosatt lenger. Han løper fra problemet. Det er ikke heroisk så godt som det ikke er Superman.
I det minste er det min mening. Hva tror du?